Som dere sikkert nå vet så er jeg en av de som digger at det blir mer og mer normalt for jenter å løfte tungt, spise sunn og mye mat og prestere på trening. Selv om det selvsagt er noen negative sider så synes jeg de positive sidene er så bra at dette er en trend jeg virkelig håper fortsetter. Jeg merker for min egen del at jeg får et mer og mer naturlig forhold til kropp, mat og trening. Jeg er mer fornøyd med kroppen min enn jeg noen gang har vært, og dette er ikke kun pga vektnedgangen. Jeg føler meg sunn og frisk, og selv om det er ting jeg vil endre med kroppen min er jeg ikke på langt nær så opphengt i den som tidligere. Joda, jeg trener fordi jeg gjerne vil se bra ut, det er jo ingen hemmelighet, men det handler ikke lengre om å være så tynn som mulig for min del. Det handler for meg om helse, velvære og å ha det bra med seg selv!
Suzanne Aabel derimot er en blogger som mener denne trenden er helt forferdelig. Ifølge henne handler “strong is the new skinny” om at folk fremdeles vil være tynne og at det ikke handler om helse i det hele tatt. Hun mener folk rett og slett lyver for seg selv med tanke på hvorfor man trener. Utseende til toppbloggerne er vist også helt forkastelig, alle toppbloggere er bare kjempetynne og sykelig utseendefiksert for å nevne noe. Så all denne treningen mange av oss driver med er altså bare teit, for vi vil jo bare være tynne. Vi er alle blitt for opphengt i utseende og kropp, og dette bidrar selvsagt til dårlig forbilder og dårlige holdninger. Hun selv derimot legger ut bilder av seg selv hvor hun tar tak i magefettet og klager over hvor dårlig selvtillit og selvbilde hun har. Dessuten mener hun det er viktig å “ikke ta fra kvinner slankekuren” for hun vil selv ned noen kilo. Er denne type holdninger så vanvittig mye bedre enn de toppbloggerne hun kritiserer? Dette er en to barns mor som klyper seg i magefettet og forteller en hel verden hvor feit hun føler seg. Er dette virkelig bedre holdninger å overføre til barna dine? I think not…
Jeg har også magefett jeg vil bli kvitt, men jeg vil heller fokusere på hvor langt jeg har kommet! Bare tenk på hvor mye bedre den ser ut nå enn for 2 år siden!
Man skal altså ikke bli for fiksert på utseende, selv om vi egentlig bare trener fordi vi vil være, men det er viktig å ikke ta fra kvinnen slankekuren?! Jeg lurer litt på hva som egentlig er agendaen her, det hele blir veldig rart for meg.. Hvis Aabel ikke så ut som Fotballfrue 4 dager etter graviditeten og føler seg feit av den grunn, da er det nemlig Caroline som er unormal, og ikke hun selv som burde tenke over hvorfor hun føler det slik.Så dersom Aabel ikke trener for helsen, da er det selvsagt ingen andre som gjør det heller! Dette er følelsen jeg sitter igjen med ved å lese noen av innleggene hennes, og for meg blir dette både dobbeltmoralsk og bare helt feil…
Jeg synes absolutt det er synd at unge kvinner blir for opphengt i utseende og kropp, og definerer sin egen verdi kun utifra det. At utseende er det som betyr mest fremfor andre kvaliteter er absolutt en trend vi burde jobbe for å snu. Fokuset burde være helse, en sterkere kropp både fysisk og psykisk, og velvære, samt det å kunne se det positive ved kroppen sin. Samtidig kjenner jeg meg overhode ikke igjen i det Aabel skriver, de aller fleste jeg vet om som trener trener fordi de vil forbedre utseende sitt ja, men det er også fordi man vil føle seg bedre, få bedre helse og bli friskere! Les for eksempel Linn Tovås sitt innlegg om det å spille på lag med kroppen sin! Jeg tror dessuten det er lettere for mange å la seg motivere av de fysiske endringene på kroppen, for de er så mye mer synlige. Det virker også som om folk glemmer at dette med at jenter er opptatt av utseende og kropp strengt tatt ikke er noe nytt. Dette har da jenter gjort i ualminnelige tider, vis meg en jente som ikke på et tidspunkt i livet har hatt et anstrengt forhold til sin egen kropp og mat! Jeg vet at selv om jeg kanskje er litt opphengt nå, så er dette fremdeles mye sunnere enn da jeg på ungdomskolen sluttet å spise fordi jeg hadde for stor mage!
Jeg vil mye heller lese om bloggere med selvtillit som er fornøyd med utseende og gjør det beste ut av det, enn bloggere som klyper seg i magefettet og skriver om hvor feite de er. Jeg er heller ikke fornøyd med kroppen min, men mitt valg er å ikke skrive så mye om det, og heller fokusere på alt jeg faktisk får til! Greit nok at utseendefikseringen kanskje har gått litt langt, men løsningen tror jeg ihvertfall ikke er å skape holdninger om at man må gå ned et par kilo for å være fornøyd.